Så er sommeren 2020 her, og den blir nok noe annerledes enn det mange hadde sett for seg.
Utenlandsturer er nesten helt umulig og Norge blir det stedet hvor de aller fleste av oss vil tilbringe ferien i år. Kanskje er ikke det så dumt. Vi er heldige som har et land som byr på veldig mye forskjellig,- alt fra vakker og varierende natur til ulike attraksjoner rundt om i landet. Det å være hjemme og benytte de mulighetene som ligge i nærmiljøet kan også bli en kjempe fin ferie.
Selv skal jeg (som vanlig) feriere i campingvogn på Justøy og hytte på Vegårshei. Så de store forandringene blir det ikke for meg.
Så tilbake til midten av mars, da mye ble annerledes i Norge (slik det også ble/ var i store deler av verden). Smitten av Covid 19 var i gang i Norge, og det aller meste av virksomhet skulle stoppes. Også for oss selvfølgelig i menighetene. Nå måtte vi gjøre det vi kunne for ikke å bli smittet. Kor, Trosopplæringsopplegg, Supertorsdag, Bandøvelser m.m. måtte legges på is og kirkene ble stengt for gudstjenester. Vi i staben fikk hjemmekontor. Forståelsen var stor for at dette måtte skje, og vi skal være glad for at vi har en regjering med fornuft og handlingskraft. Og ikke mist er vi heldige som har “penger på bok”, slik at mange av de som mistet sitt innbringende arbeid kunne få økonomisk hjelp. Her er nok variasjonene på hjelpen ulik, men de fleste vil heldigvis klare seg.
Spørsmålet for oss som kirke ble tidlig: Hvordan skal vi klare å være kirke for folket allikevel, og en synlig kirke? Mange vielser ble avlyst eller ombooket, siden det ble så få som kunne samles. Begravelsene måtte jo gjennomføres, og jeg hadde selv begravelse av min mor i Tveit kirke med Jens Olai som prest. Dagen før begravelsen hadde de åpnet for at vi kunne være 50 stk. med avstand (selvfølgelig) på 1m., og vi hadde en veldig fin seremoni og minnestund for min kjære mor.
Men hva med gudstjenestene og dåp, hvordan skulle vi i Tveit løse det? De fleste menigheter rundt omkring i landet startet raskt opp digitale andakter og gudstjenester, slik at du kunne sitte hjemme og få med deg dette via nett. Det var mye kreativitet rundt forbi, og mange fikk glede av dem. Vi i Tveit kom frem til en anen løsning : Hva med Drive-in Gudstjeneste foreslo Jens Olai? Vi har ganske stor parkeringsplass ved kirken og langs jordet, og kan møte folket på en annen og mer synlig måte. Staben ble med på ideen og satt i gang med forberedelser på hvordan vi kunne få gjennomført dette. Øyvind kirketjener fikk tak i mixepult og ekstra høyttalere slik at lyden skulle bære godt over hele området, parkeringsvakter ble “hyret inn” og gudstjeneste liturgien ble tilpasset med en kortere versjon. Etter hvert fikk også Ruth med forsangere og andre musikalske innslag. Smittevernslegen ga sin godkjenning, og vi hadde vår første Drive-in ved Tveit kirke 22.mars.
Drive-In gudstjenestene våre skulle vise seg å være noe mange satt pris på. De kom i bilene sine fra flere menigheter og var med oss, og det fungerte godt. Vi ble også velsignet med godt vær (om enn litt ekstra vind et par ganger) Flere aviser kom også og lagde reportasje om gudstjenestene i Tveit. Noe av det som gjorde disse gudstjenestene annerledes enn de digitale, var jo at du fikk et slags fellesskap med andre i tillegg til forkynnelsen og medvirkningen ved selv å synge salmene, og å delta under de forskjellige liturgi-leddene. Vi er glade og takknemlige for at vi kunne tilby folk denne formen for gudstjeneste i en tid da kirkene var stengte for denne type virksomhet.
Dåp løste vi ved å tilby egne dåpsgudstjenester, slik at dåpsfamilien kunne ha med så mange av sine som det var lov å ha til enhver tid. Det ble noen fine og intime dåpsgudstjenester, hvor fokuset ble direkte på dåpsbarn og dåpsfølge. Prest, trosopplærer og/ eller kantor var med på disse dåpsgudstjenestene.
Jeg tenker at vi i denne Koronatiden også har lært noe nytt som vi eventuelt kan videreutvikle og bruke i andre sammenhenger, og at vi alle (DNK, og frimenighetene) er gode til å tenke nytt. Vi “hive oss rundt” for å møte våre menigheter/ folket med Det Glade Budskap og ord om håp i en vanskelig og annerledes tid.
Jeg er takknemlig og glad for at jeg får jobbe i Teit menighet med så mange herlige folk, og sammen med en god og samarbeidsdyktig stab og menighetsråd.
Så blir det spennende å se hva høsten byr på. Holder smittenivået seg på et lavt nivå og vi kan åpne opp igjen noen av aktivitetene vi måtte stenge, er vi klare for det. Vi tenker også nytt rundt noen av dem.
Jeg ønsker dere alle Guds velsignelse og en riktig GOD SOMMER. Ta vare på dere selv,-vask og sprit hender 😊 og så håper jeg vi sees friske og klare for innsats til høsten.
Sommerklem fra Ellen Najmy
(Daglig leder i Tveit menighet)